Kommunikasjon har fått sterkere posisjon i lederrommet
Kommunikasjonsfunksjonen har fått en sterkere strategisk posisjon i landets største virksomheter. Men forventningene øker og ressursene henger etter. Det viser Hekts rapport «Kommunikasjonens posisjon i endring», som ble presentert under et seminar på Nasjonalmuseet 28. oktober.
Under seminaret samlet Hekt kommunikasjonsledere og beslutningstakere for å diskutere internkommunikasjonens rolle og hva som skal til for å lykkes med endring. Marius Myhrvold og Ole Emil Johnsen fra Hekt presenterte hovedfunnene fra rapporten.
I tillegg holdt Iven Opsahl Jebsen (Sentia), Claus Sonberg (Statkraft), Jon Berge (Kongsberg Maritime) og Christian Brosstad (Atea) hvert sitt innlegg om sine erfaringer med endringsarbeid. Seminaret ble avsluttet med en panelsamtale der alle fire deltok, ledet av Line Vee Hanum.
Rapporten bygger på en undersøkelse blant kommunikasjonsledere og dybdeintervjuer med kommunikasjonsdirektører fra flere av Norges største virksomheter.
Her er syv hovedfunn fra rapporten:
1. Posisjonen er styrket, men innflytelsen er ikke sikret.
4 av 5 oppgir at kommunikasjon har fått høyere strategisk prioritet de siste årene. 3 av 4 kommunikasjonsledere har styrket sin egen posisjon i ledergruppen og nær 2 av 3 sier at ledelsens syn på funksjonen er styrket. Likevel mener 2 av 3 at toppledelsen undervurderer betydningen av kommunikasjon i endring.
2. Forventningene har løpt fra rammene.
98 prosent opplever økte forventninger til kommunikasjonsfunksjonen. Bare 39 prosent mener internkommunikasjon har nok ressurser, og 31 prosent sier at større endringsprosjekter får egne budsjetter. Neste år forventer 50 prosent økte budsjetter til eksternkommunikasjon og 35 prosent forventer økt budsjett til internkommunikasjon.
3. Fire av ti kommer for sent inn.
40 prosent mener kommunikasjon involveres for sent i større endringsprosesser. Kommunikasjonsledere har ulike syn på når og hvordan de kan bidra med innsikt og råd før valgene om tempo, rekkefølge og involvering låses.
4. Fire av ti kan ikke gi et godt svar på om viktig informasjon når frem til medarbeiderne.
Og rundt halvparten er usikre på om kommunikasjonen oppleves relevant, engasjerer og om medarbeiderne faktisk forstår hva strategien eller endringen betyr i praksis for dem.
5. Toppledernes rolle i å kommunisere er avgjørende, men ikke alle ønsker rollen.
Nesten 9 av 10 kommunikasjonsledere peker på tydelig toppledelse som en nøkkel til å lykkes, og nær alle mener de ansatte forventer mer kommunikasjon fra ledelsen enn før. Likevel opplever bare 6 av 10 at topplederen selv ønsker å ta en fremtredende rolle.
6. Endring er blitt normal drift.
Alle har vært gjennom endringer og 2 av 3 kommunikasjonsledere oppgir at de har vært gjennom minst to større endringsprosesser de siste to årene. Like mange vurderer prosessene som krevende eller svært krevende.
7. Ulike endringer krever ulike kommunikasjonsledere.
Intervjuene avdekker fem arketyper for kommunikasjonslederen: den strategiske brobyggeren, endringsarkitekten, kapasitetsbyggeren, den lokale kulturbæreren og navigatøren. Arketypene er ikke nivåer av dyktighet, men svar på ulike behov, og én leder kan fylle flere roller samtidig.
Vil du vite mer?
Rapporten går i dybden på de syv hovedfunnene og presenterer fem arketyper for kommunikasjonsledere, samt kommunikasjonsledernes 15 råd for å lykkes med endring.
Ta kontakt med oss dersom du ønsker å høre mer om rapporten og hva innsikten kan bety for din virksomhet.
